Et seileparadis

At jeg bruker overskriften “seleparadis” på dette avsnittet kommer kanskje som en overaskelse på de av dere som har lest forrige avsnitt, men vær tålmodige. Ute av den idylliske bukta gikk bølgene fortsatt meget høyt (ca. 3 meter) og marerittet til Zdenek satte inn igjen. Kroppen hans låste seg og han ble borte for oss. Vi ringte redningstjenesten og fikk svar og konkrete instruksjoner umiddelbart. Vi måtte for all del holde oss utaskjærs, vi skulle gå mot øya Maly Losjin hvor det ville vente en ambulanse ved en brygge. Etter en drøy halvtime fikk vi øye på brygga og der ventet ambulansen. Før vi nådde inn kom en lettbåt ut til oss med sykepleier. Sykepleieren kom om bord, undersøkte Zdenek (engelsk gikk fint) og ba oss gå inn og legge til brygga. Zdenek ble tatt inn i ambulansen og en av oss ble med han.

Zdenek ble tatt til sykehus i havnebyen Velky Losjin mens vi seilte dit. Blek, men fattet kom han og møtte oss i marinaen dagen etter og det var et gledelig gjennsyn. Han hadde derimot bestemt seg for at seiling ikke helt var hans greie og sammen med sin kamerat fortsatte han ferien med ferger mellom øyene. Mitt poeng med denne historien var at Zdeneks reiseforsikring dekket det hele og hverken redningstjenesten eller sykehuset hadde problemer med å akseptere forsikringen.

Velky Losjin er en vakker, liten havneby med en flott promenade, palmer og trange bakgater. Vi ble der over natten og seilte videre dagen etter. Kroatia er virkelig et seileparadis og underveis møter man båter som seiler under flagg fra hele Europa, også en del skandinavere. Det fins bukter og viker over alt og mange steder er det lagt ut bøyer til forankring, men da koster det gjerne litt, men ikke avskrekkende. Vi pleier som regel å overnatte i en marina ca. to ganger i uken, eller finner vi alltid lune bukter som egner seg fint og hvor vi dessuten ofte er helt alene.